Tidlige former for teleologiske argumenter ble fremsatt av de greske filosofene Sokrates og Platon. Teleologiske argument dreier seg om strukturtrekk ved og i universet. Som f.eks. at den høye kompleksiteten, eller finjusteringen av fysiske konstanter for at intelligent liv i det hele tatt skal ha muligheten til å oppstå krever en intelligent designer. Argumentene anfører at det er langt mer plausiblet å si at universet er designet, enn at dette bare er tilfeldig. Eksempler på finjustering er så mange og så ulike. Her gjennomgås kort bare noen av dem.

De siste ti-årene har forskere blitt svært overrasket over oppdagelsen av at de opprinnelige betingelsene i vårt univers var finjustert for eksistensen av intelligente agenter med en presisjon som bokstavelig talt trosser den menneskelige fatteevne. Denne finjusteringen er av 2 typer:

1: Når naturlovene er gitt matematiske uttrykk, finner man visse konstanter, som f.eks. gravitasjonskonstanten. Disse konstantene bestemmes ikke av naturlovene.

2: I tillegg til disse konstantene er det visse vilkårlige mengder som bare er puttet inn som initielle startbetingelser hvor naturlovene opererer, f.eks. mengden av entropi i det veldig tidlige universet. Dvs, mengden av entropi er bare puttet inn i Big Bang som en innledende tilstand. Etterpå tar naturlovene over og bestemmer hvordan ting vil utvikle seg derfra. Dersom disse initielle betingelsene var annerledes, så ville universet sett svært annerledes ut idag.

Forskere mente at det egentlig ikke spilte noen rolle hva startbetingelsene og konstantene var. De kunne ligge innenfor et bredt spekter av verdier, og likevel kunne fortsatt ting utvikle seg til å produsere komplekse livsformer. I stedet ble de overrasket over å oppdage at disse konstantene og mengdene må falle innenfor et usedvanlig smalt spekter av livs-tillatende verdier for at komplekse livsformer i det hele tatt skal ha muligheten til å kunne utvikle seg og eksistere hvor som helst i universet. Dette er hva som menes med begrepet "finjustering av universet."

Noen få eksempler:
Antall sekunder i universets historie, siden tiden begynte, er omtrent 1020. Det er 1 etterfulgt av 20 nuller. Et enormt stort tall - men det er antallet sekunder i universet. Antall subatomære partikler i hele det kjente universet er rundt 1080.
Den svake kjernekraften som opererer i kjernen av atomet er så finstemt at en endring av bare en del utav 10100 ville ha gjort universet livs-forbydende. Altså, for å tillate liv må den svake kraften være finjustert til en del ut av 10100. På lignende måte, må den såkalte kosmologiske konstant, som driver akselerasjonen av universet, være finjustert innenfor en del av 10120 for at universet skal være livs-tillatende.

- Dersom den sterke kjernekraften hadde vært 2 % sterkere i forhold til elektromagnetismen, ville bindingene mellom protoner være så lette at hydrogen ikke kunne dannes. Farvel til atomer og lysende stjerner.

- Dersom den sterke kjernekraften hadde vært 5 % svakere i forhold til elektromagnetismen, hadde ingen andre grunnstoffer enn hydrogen vært stabile. Farvel til grunnstoffenes periodiske system og lysende stjerner.

- Dersom gravitasjonskraften hadde vært betraktelig sterkere i forhold til elektromagnetismen, ville stjernene bli for massive (over 1,4 solmasser) og brenne opp før komplekst liv hadde rukket å utvikle seg.

- Antallsforholdet mellom fotoner og protoner må ligge innenfor et meget smalt spektrum for at de kosmiske betingelser skal være slik at karbonbasert liv kan oppstå.

- Dersom forskjellen i masse mellom protonet og nøytronet ikke hadde vært nøyaktig som det er (0,14 %), omtrent det dobbelte av elektronets masse, hadde alle nøytroner blitt omdannet til protoner eller omvendt. Farvel til all kjemi slik vi kjenner det.

Det finnes dusinvis av mengder og konstanter som må være finjustert på slike måter, men de må ikke bare være finjustert hver for seg. Ratioen dem imellom må også være finjustert, slik at usannsynlighet multipliseres med usannsynlighet og usannsynlighet frem til man drukner i ubegripelige tall. Roger Penrose (Oxford University) har estimert at den initielle entropi betingelsen - entropi-nivået av det tidlige universet - må være finjustert innenfor en del av 1010(123). Et tall som er så uforståelig at å kalle det astronomisk ville vært en vill underdrivelse.

Walter L. Bradley, professor og direktør ved Polymer Technology Center ved Texas A&M University, avslutter et essay om kosmologisk finjusterthet slik: "Det er ganske lett å forstå hvorfor så mange forskere har skiftet mening de siste tredve årene, og nå er enige i at universet ikke kan rasjonelt forklares som en kosmisk tilfeldighet. Indisiene på en intelligent designer blir mer u-unngåelige jo mer vi forstår av vårt omhyggelig modellerte kosmiske bosted". (I boken: Signs of intelligence fra 2001)

Det er 3 mulige forklaringer til denne usedvanlige finjusteringen; fysisk nødvendighet, tilfeldigheter eller design. Men det kan ikke skyldes fysisk nødvendighet fordi konstantene og mengdene er uavhengige av naturlovene.

Så kan denne finjusteringen ganske enkelt skyldes tilfeldigheter alene? Problemet med det er den ufattelige usannsynligheten for det. La oss forestille oss et lotteri der milliarder på milliarder av hvite ping-pong baller er blandet sammen med en enkelt sort ball. Du blir fortalt at en tilfeldig trekning vil bli gjort, og hvis ballen er sort, vil du få leve. Men hvis ballen er hvit, så vil du bli skutt. Legg merke til at i dette lotteriet, er hvilken som helst ball som ruller ned i sjakten like usannsynlig. Likevel er det overveldende mer sannsynlig at det vil være en hvit istedenfor en sort ball. Det er analogien med universet. Selv om hver enkelt ball er like usannsynlig, er det overveldende mer sannsynlig at det vil være en hvit ball, snarere enn en sort ball.

Lignende, ut av alle universene som kan eksistere, er hvert enkelt like usannsynlig, men det er overveiende mer sannsynlig at uansett hvilket som eksisterer, så vil det være et livs-forbydende istedenfor et livs-tillatende univers. Så i tilfelle av lotteriet, hvis det sjokkerende nok, ruller ned en sort ball i sjakten og du får lov til å leve, bør du definitivt tro at det var fikset fordi det er overveiende mer sannsynlig at en hvit ball burde ha rullet ned sjakten. Og hvis du fortsatt ikke ser poenget, så skjerp analogien og forestill deg at den sorte ballen må bli plukket tilfeldig fem ganger på rad for at du skal få leve. En bør altså være istand til å kunne se at hvis det skjedde fem ganger på rad, da vet man at lotteriet var fikset til å la en leve.

I denne analogien er vi ikke interessert i hvorfor du fikk akkurat den ballen du gjorde - enhver ball du får er like og astronomisk usannsynlig. Hva vi er interessert i er hvorfor du fikk en livs-tillatende ball istedenfor en livs-forbydende ball. Det kan ikke adresseres ved å si: "En ball måtte eksistere eller bli plukket, og enhver ball er like usannsynlig." På nøyaktig samme måte, er vi ikke interessert i hvorfor akkurat dette universet eksisterer. Hva vi er interessert i er hvorfor et livs-tillatende univers eksisterer. Det spørsmålet er ikke besvart ved å si at et eller annet univers må eksistere, og hvert univers er like usannsynlig. Vi trenger fortsatt å ha en forklaring på hvorfor et livs-tillatende univers eksisterer.

Dermed impliserer finjusteringen av universet eksistensen av en Designer av kosmos som langt mer plausibel enn om det kun skyldtes tilfeldigheter. Så, igjen, er Guds eksistens klart mer sannsynlig gitt finjusteringen av universet enn det ville ha vært uten.

For å unngå den nærmest u-unngåelige konklusjon at vårt univers er designet, har kosmologer og astro-fysikere siden Brandon Carter i 1973 blitt tvunget til å flørte med idéen om et Multivers, dvs. at vi lever i bare ett av uendelig mange universer. Kosmologene har imidlertid ikke sett fnugg av indikasjoner på andre universer, og kan også like gjerne slå fast at vi heller aldri kommer til å få empiriske verifikasjoner for noe slikt. Dette fordi andre univers evt ligger utenfor vårt eget, noe som så godt som umuliggjør at vi noengang skal kunne observere dem. Multiversteorien er egentlig kun teoretisk spekulasjon. Dersom intelligent design teori ikke kan kalles vitenskap fordi det ikke kan verifiseres empirisk, så er multiversteorien på lik linje det samme. Disse parallell-universene fungerer mest sannsynlig bare som en jukseløsning. Med denne jukse-løsningen kan materialistene lene seg tilbake i stolen, puste lettet ut, og forklare sitt naive publikum hvordan det hele henger sammen: "Vi befinner oss ganske enkelt i det ene av tusen eller millioner av universer der de kosmologiske og biokjemiske betingelser tilfeldigvis er akkurat riktige for at intelligent liv kan oppstå. Ingen grunn til å trekke inn en åndelig eller guddommelig dimensjon her!"

Dersom allikevel vårt univers bare var ett medlem i et multivers med tilfeldig sorterte verdener, så er det uansett langt mer sannsynlig at vi skulle observere et mye mindre ordnet univers. Oddsen for at vårt solsystem blir dannet umiddelbart etter tilfeldige kollisjoner av partikler er, ifølge Roger Penrose ca 1:1010(60), et enormt tall, men selvsagt veldig mye mindre enn f.eks. 1010(123). Eller, hvis vårt univers bare er et medlem av et multivers, så burde vi observere svært ekstraordinære hendelser, som f.eks. hester som spretter inn og ut av eksistens ved tilfeldige kollisjoner, siden disse er langt mer sannsynlige enn at alle konstantene og mengdene i naturen ved en tilfeldighet faller inn i den nesten forsvinnende lille rekkevidden av livs-tillatende verdier. Siden vi ikke har slike observasjoner, så avkrefter dette multivers hypotesen rimelig sterkt. Hvertfall, i et naturalistisk bilde er det derfor svært sannsynlig at det ikke finnes noe multivers. En annen sak er at slike spekulasjonsteorier dessuten bryter med prinsippet kalt ockhams barberkniv, siden ett enkelt univers er en langt enklere forklaring. Skulle det likevel eksistere et multivers så har vi uansett all grunn til å tro at selve multiverset må være finjustert på lignende måter, slik at alt man egentlig oppnår er å skyve problemet bak ett steg. Et eventuelt multivers avkrefter altså uansett ikke at Gud skulle ha designet et slikt multivers.

Til slutt kan det nevnes at det vakte sensasjon da den verdenskjente engelske filosofen og ateisten Antony Flew i 2004 erklærte at en intelligent Skaper måtte stå bak universet. Bare dette kunne gi en god forklaring på universets lovmessighet, livets opprinnelse og naturens kompleksitet, hevdet han. "Tre naturvitenskapelige lyskastere peker mot Gud. Den første er det faktum at naturen er underlagt lovmessighet. Den andre er livets intelligente organisering og målrettede karakter. Den tredje er naturens finstemthet, som gir grunnlag for liv. Men også fornyede studier av klassiske filosofiske argumenter har ført meg i den retning", skriver Flew. Flew drøfter alternative forklaringsmodeller - blant annet tanken om at det skal finnes flere universer, men forkaster disse som spekulative ideer. Flews omvendelse skapte sjokkbølger blandt ateister over hele verden. For Flew er ingen hvem som helst. I nyere tid har man regnet personer som Richard Dawkins, Daniel Dennett og Sam Harris blandt "den nye ateismens" fremste aktivister. Men forut for disse var Antony Flew eneren.

Etter oppdagelsen av DNA-molekylet har forskere fått øynene opp for hvor utrolig komplekst livet er. Det finnes ingen naturalistisk forklaring på hvordan livet kan ha oppstått. Det grunnleggende filosofiske spørsmål er: Hvordan kan materie produsere organismer med indre drivkrefter, selvreproduserende egenskaper og kjemiske styrende koder? Det finnes ingen forklaring på hvordan materie kan gi opphav til liv. Nobelpris-vinneren George Wald konstaterte for en del år siden: "Vi velger å tro på det umulige: at liv oppstod spontant ved en tilfeldighet." Senere hevdet han at universet og livet var blitt til ved en Skaper. Utviklingslæren fremmer den ideen at tanken er et produkt av evolusjonen. Men det er motsatt, hevdet han: Tanken var forut for og kilden til både materien og livet. Antony Flew konkluderer for sin egen del i samme retning. Den eneste tilfredsstillende forklaring på det målrettede, selvreproduserende livet som vi ser på jorden er en uendelig intelligent Hjerne. Denne Hjernen er det Flew betegner som Gud.

Flew uttalte flere ganger at han endelig aksepterte Albert Einstein og hans syn på saken. Da Einstein var 50 år gammel fikk han spørsmål om han trodde på Gud. "I am not an atheist" begynte han. "The problem involved is too vast for our limited minds. We are in the position of a little child entering a huge library filled with books in many languages. The child knows someone must have written those books. It does not know how. It does not understand the languages in which they are written. The child dimly suspects a mysterious order in the arrangement of the books but doesn't know what it is. That, it seems to me, is the attitude of even the most intelligent human being toward God. We see the universe marvelously arranged and obeying certain laws but only dimly understand these laws." (Intervjuet av George Sylvester Viereck, 26. oktober 1929)



Se ellers:
Hvorfor er universet så stort? Hvorfor finnes mennesker kun på vår planet?
Forelesning om argumentet av Atle Ottesen Søvik
Interessant innlegg av Atle Ottesen Søvik vedr finjustering

Astronom / kosmolog Luke Barnes' oppsummering, og kritikk av Victor Stenger:
Noen utdrag:
"Let's be clear on the task that Stenger has set for himself. There are a great many scientists, of varying religious persuasions, who accept that the universe is fine-tuned for life, e.g. Barrow, Carr, Carter, Davies, Dawkins, Deutsch, Ellis, Greene, Guth, Harrison,Hawking, Linde, Page, Penrose, Polkinghorne, Rees, Sandage, Smolin, Susskind, Tegmark,Tipler, Vilenkin, Weinberg, Wheeler, Wilczek. They differ, of course, on what conclusion we should draw from this fact. Stenger, on the other hand, claims that the universe is not fine-tuned."
"We conclude that the universe is fine-tuned for the existence of life. Of all the ways that the laws of nature, constants of physics and initial conditions of the universe could have been, only a very small subset permits the existence of intelligent life."