Premiss 1 (Alt som begynner å eksistere har en årsak)
Dette støtter seg på det metafysiske prinsippet om at utav ingenting kommer heller ingenting. Være kommer ikke fra ikke-være. I tillegg støtter det seg på vår erfaring. Premiss 1 er stadig verifisert, og aldri falsifisert. Faktisk, dersom man mener at premiss 1 er feilaktig, så må man også mene at hele vitenskapen er det, fordi vitenskapen er gjennomsyret av forholdet mellom årsak og virking. Premisset ser derfor ut til å være innlysende sant.
Selv skeptiker og filosof David Hume uttrykte at "I never asserted so absurd a proposition as that anything might arise without a cause."

Enkelte trekker deler av grunnlaget for dette premisset i tvil ved å peke på det som kalles mereologisk nihilisme (eller komposisjonell nihilisme). Disse hevder da typisk at alt som "begynner" å eksistere bare er en rearrangering av eksisterende materie. Her er en respons fra filosof Josh Rasmussen. Ellers diskuterer W.L. Craig dette med Alex O'Connor i en dialog du finner nederst i denne artikkelen under "Se ellers".

Premiss 2 (Universet begynte å eksistere)
Dette støtter seg på filosofiske argumenter mot en evig fortid. Samt vitenskapelige teorier og beviser som f.eks. standard Big Bang modellen som forteller at universet er ca 13,7 milliarder år gammelt. Samt et teorem (dvs en læresetning med bevist gyldighet) publisert i 2003 av kosmologene Arvind Borde, Alan Guth og Alexander Vilenkin som viser at ETHVERT univers som utvider seg må ha en absolutt begynnelse. Selv om det skulle eksistere noe sånn som et multivers så gjelder Borde/Guth/Vilenkin's teorem. Alexander Vilenkin forklarte avslutningsvis i et foredrag fra 2012, hvor han avviste teorier man hypotetisk sett så for seg kunne etablere et begynnelsesløst univers; "For all we know, there are no models at this time that provide a satisfactory model for a universe without a beginning." I boken "Many Worlds in One" skrev han; "It is said that an argument is what convinces reasonable men and a proof is what it takes to convince even an unreasonable man. With the proof now in place, cosmologists can no longer hide behind the possibility of a past-eternal universe...There is no escape, they have to face the problem of a cosmic beginning". Konklusjonen er altså den samme som fysikere og kosmologer også langt før dette kom frem til. Stephen Hawking og Roger Penrose skrev f.eks. i 1996 i "The Nature of Space and Time"; "Almost everyone now believes that the universe, and time itself, had a beginning at the Big Bang."
Vi kan også se utifra termodynamikkens andre hovedsetning at tilgjengelig energi blir brukt opp. Skal universet (eller en serie univers for den saks skyld) være evig, krever det en ekte realisert uendelig mengde energi - altså at universet (eller en serie univers) er en fysisk evighetsmaskin. Samlet sett gir dette derfor all grunn til å akseptere dette premisset også.

Før vi fikk disse sterke vitenskapelige indikasjonene på at universet begynte å eksistere, så hadde man kun filosofiske argumenter å støtte seg på. Filosofiske argumenter mot en evig fortid grunnes i at dersom man har en rekke av historiens hendelser som følger prinsippene for årsak og virkning, så kan man ikke fortsette denne rekken bakover i det uendelige, siden det da alltid vil være noe som mangler betingelsen for at det er i den tilstanden det er i. Den logiske konklusjonen er at det må være en "første årsak", som selv ikke trenger en betingelse.
Dette kan vises på mange måter, men for å bruke et enkelt eksempel som viser det absurde her: I en uendelig rekke av tidligere hendelser, er antall odde hendelser det samme som antallet av alle hendelsene, selv om den sistnevnte samlingen omfatter alle de odde hendelsene pluss et uendelig antall par-nummererte hendelser i tillegg. David Hilbert (en av de største matematikerne som noen gang har levd) var entusiastisk til den matematiske eksistensen av uendelighet, men ikke til at det faktisk uendelige eksisterte i naturen. Han demonstrerte det absurde her ved det kjente paradokset Hilberts Hotell, som viser at uendeligheter i vårt univers egentlig kun eksisterer som en idé:

For flere eksempler på rekker og uendelighet klikk her.

Så hvorfor begynte universet å eksistere? Hva brakte universet inn i eksistens?
Noen ateister, som f.eks. Lawrence Krauss, har hevdet at universet bare poppet inn i eksistens utav ingenting, eller uten en årsak. Men dette er jo bare metafysisk umulig, for utav ingenting kommer jo heller ingenting, så hvordan kan Krauss si dette? Jo, han har egentlig bare omdefinert ingenting til å være kvantefluktuasjoner i vakuum, noe han også har fått sterk kritikk for. Det oppleves muligens naturlig å omtale en slik tilstand som ingenting, men så lenge vi altså snakker om en tilstand, så er det straks noe. Det handler altså om hvorvidt noe som finnes (tilstand, felt, fenomen, energisum...) kan kalles ingenting. Enten så snakker vi om ingenting, eller så snakker vi om noe. Forholdet mellom noe og ingenting er like stort uansett, på samme måte som det ikke spiller noen rolle for svaret hvor høyt eller lavt tall man deler på null.
Når man i filosofien snakker om at det store spørsmålet er hvorfor det eksisterer noe istedenfor ingenting, er det altså ikke et spørsmål om hvordan én form for fysisk eksistens (som "kvantefelt uten observerte partikler" eller hva man skal kalle det) kan omformes til en annen form for fysisk eksistens (som "kvantefelt med observerte partikler"), men hvordan det kan ha seg at det i det hele tatt forekommer fysisk eksistens.
For at noe en gang skal ha begynt å eksistere må det derimot finnes en "første årsak", noe som selv ikke har begynt å eksistere (ergo er evig), ellers ville altså ingenting eksistert. Dette kan enkelt vises vha følgende argument:

1: Noe kan ikke komme fra ingenting
2: Noe finnes
3: Noe må være evig og uskapt

Premiss 2 (noe finnes) bør det være mulig å være enig om.
Premiss 1 er nevnt allerede. Det er totalt irrasjonelt å si at noe kan komme fra ingenting. Noe som ikke finnes kan ikke gjøre noe. Ingenting, eller ikke-være har ingen eksistens, ingen egenskaper eller attributter. Ingenting styres ikke av noen ting, og har heller ikke potensiale for noe som helst. Dersom noe kan komme fra ingenting blir det jo umulig å forklare hvorfor bare noe, og ikke hva som helst, popper inn i eksistens fra ingenting. Hva er det i tilfelle med ingenting som kun foretrekker universer? Nei, utav ingenting kommer ingenting, som man sier i metafysikken.
Når vi så lander på at det må eksistere noe uskapt, er det ikke rasjonelt å spørre hvem som skapte dette - slik mange ateister gjør. Da har vi rett og slett ikke forstått argumentet.

Enda en gang - dersom det finnes en årsak som ikke fikk sin eksistens fra noe annet, men likevel eksisterer, da eier årsaken sin egen eksistens på en måte som ingen annen gjør. For denne årsaken kan ikke eksistens være noe utenfor seg selv som den mottar fra noe annet. Isteden - eksistens må være en del av dens faktiske natur.

Så hvorfor eksisterer universet istedenfor bare ingenting? Hvor kom det fra? Det må ha vært en overskridende "første årsak" som frembrakte universet (evt multiverset dersom det eksisterer). Denne årsaken må da være en uforårsaket, tidløs, romløs, ikke-materiell, uforanderlig, enormt kraftig og ufattelig intelligent skaper av universet (se også her).

Den må være uforårsaket fordi vi har sett at den "første årsak" må eksistere uten selv å ha en betingelse. Den har altså, som vi har sett, alltid eksistert (er evig), og trenger defor ingen årsak. Den må være tidløs, romløs og ikke-materiell fordi den frembrakte universet (og ergo også tiden, rommet og all masse og energi). Derfor kan vi også si at den må transcendere (ha eksistert utover) tid, rom og masse, og er derfor heller ikke begrenset av tiden, rommet og massen den selv skapte. Den må også være enormt kraftig (om ikke allmektig) fordi den frembrakte universet og all dets energi, og den må være ufattelig intelligent fordi den var i stand til å skape universet, og alle variabler alt og alle trenger for å eksistere. Så dette må være en åndelig virkelighet, et ikke-materiellt, ikke-fysisk vesen. Hvorfor? Fordi fysiske ting eksisterer i rommet - de har dimensjoner. I tillegg eksisterer fysiske ting i tid. Fysiske ting er alltid i forandring, ihvertfall på atomnivå, hvor det skjer konstant bevegelse og forandring. Så hvis du kommer tilbake til en absolutt første, romløs og tidløs årsak, må det være snakk om en ikke-materiell, ikke-fysisk, uforanderlig virkelighet.

En slik årsak ser plausibelt nok ut til å også måtte være personlig, siden bare to mulige kandidater kunne passe en slik beskrivelse som vi har kommet frem til. Enten et abstrakt objekt (som et tall), eller et ikke-legemlig sinn eller bevissthet. Men abstrakte objekter står ikke i noen årsaksforhold. Tallet 7 f.eks, kan ikke forårsake noe! Derfor følger det at den overskridende årsaken til universet er et ikke-legemlig sinn eller bevissthet. Den eneste måten en tidløs årsak kan skape en temporal effekt er om årsaken er personlig. Og slik blir vi brakt, ikke bare til universets uforårsakede årsak, men til dets personlige skaper, og hva vi legger i selve definisjonen når vi prater om Gud.

Argumentet viser at Gud, som skaper av universet, er den beste forklaringen til at universet eksisterer, istedenfor ingenting. Alternativet er jo spontan tilblivelse utav ingenting. Evt at universet bare er evig (hvilket ikke er en forsvarlig posisjon å ta gitt dagens kunskap - steady state teorien ble skrinlagt på 1960-tallet). Eller at universet selv er selv-årsakende, men selv-årsakende kan det jo ikke være. Det ville jo evt betydd at det eksisterte før det eksisterte. Så den beste forklaringen er altså den gitt av det kosmoligiske argument (kalam).

For å se hva som er den beste forklaringen til noe, så trenger man heller ikke en forklaring av forklaringen. F.eks. hvis arkeologer skulle finne gamle gjenstander i jorden et sted i ødemarken, er det rimelig å anta at disse er gjenstander fra en gammel stamme e.l. selv om de ikke kjenner til denne stammen. Lignende, hvis astronauter skulle finne en haug med komplekst maskineri på baksiden av månen er det rimelig å anta at disse er et produkt av intelligent design, selv om de ikke vet hvem som har laget eller plassert det der. Så, for å se at intelligent design er den beste forklaringen, så trenger man ikke å forklare designeren. Det kan ligge som et åpent spørsmål for fremtidig undersøkelse. I tillegg, dersom man måtte ha en forklaring av forklaringen for å se at en forklaring er den beste, så fører det til en evig regress. Da ville i tilfelle det meste vært uforklarlig, fordi man da også måtte hatt en forklaring av forklaringen av forklaringen osv i det uendelige. Man ville da aldri hatt en forklaring av noe som helst, som igjen ville ødelagt hele vitenskapen.

Vi kan alltids postulere at det finnes andre årsaker som vi bare ikke kjenner til, men hva skal det være? Vi kunne sagt at nesten hva som helst kan være annerledes enn det vi faktisk kjenner til, men hvorfor skal vi si det? Det ville jo vært som å si at et fravær av bevis på en eller annen måte skal utkonkurere bevisene vi faktisk har, eller altså hva vi kjenner til. Vi kan ikke vite helt sikkert, men det kan umulig være noen bedre forklaring å postulere alt annet enn hva vi idag kjenner til, og hva vi har filosofisk belegg for. Bevisbyrden må i tilfelle ligge på den som postulerer andre forklaringer til å komme med forslag, og rasjonalisere disse som bedre forklaringer enn hva vi har p.t.





Se ellers:
Hvem skapte Gud?
Hvem skapte Gud? (professor John Lennox)
Hvordan startet universet? Tre alternativer.
Hvordan kan Gud være ikke-materiell? (Se også under Bevissthet / Sjel)
Hva er Guds relasjon til metafysisk tid?
Er tanken om en ikke-kroppslig bevissthet/sinn forsvarlig? (Se også Bevissthet / Sjel)
Teoremet som viser at ethvert univers som utvider seg må ha en absolutt begynnelse
Forvirring mellom Libniz' og Kalam argumentene
Samtale om det kosmologiske gudsbevis mellom Andreas W Blomkvist og Atle O Søvik
WL Craig and CosmicSkeptic Discuss The Kalam Cosmological Argument


Q&A ved University of Colorado besvart av William Lane Craig:
video 1/4,   video 2/4,   video 3/4,   video 4/4

Hele foredraget ved Colorado universetetet.



Fyldig dekning av argumentet på William Craig's nettsted reasonablefaith.org