Rasjonalitet / Personlighet

I en naturalistisk verden hvor alt som eksisterer kun er masse og energi, hvordan kan vi da stole på vår fornuft? Har vi egentlig noen verdi og fri vilje dersom vi fjerner Gud? Dette kan ses på som en kolleksjon av argumenter som f.eks. C.S. Lewis' Argument from reason og Alvin Plantinga's Evolutionary argument against naturalism.

I et brev av 1881 skrev Charles Darwin følgende til William Graham:
"With me the horrid doubt always arises whether the convictions of man's mind, which has been developed from the mind of the lower animals, are of any value or at all trustworthy. Would any one trust in the convictions of a monkey's mind, if there are any convictions in such a mind?"

C.S. Lewis grep tak i dette da han skrev; "Supposing there was no intelligence behind the universe, no creative mind. In that case, nobody designed my brain for the purpose of thinking. It is merely that when the atoms inside my skull happen, for physical or chemical reasons, to arrange themselves in a certain way, this gives me, as a by-product, the sensation I call thought. But, if so, how can I trust my own thinking to be true? It's like upsetting a milk jug and hoping that the way it splashes itself will give you a map of London. But if I can't trust my own thinking, of course I can't trust the arguments leading to Atheism, and therefore have no reason to be an Atheist, or anything else. Unless I believe in God, I cannot believe in thought: so I can never use thought to disbelieve in God."

Flere tenkere har argumentert at et naturalistisk verdenssyn innebærer en grunnleggende tilstand av kunnskapsteoretisk inkoherens eller selvmotsigelse. Vitenskapen avhenger av at mennesker har pålitelig og sann tro om den naturlige verden, mens dette argumentet peker på at vi ikke har en levedyktig vei for mennesker å utvikle pålitelig og sann tro om virkeligheten, gitt naturalisme. Fysiker og biolog Francis Crick skrev; "Our highly developed brains, after all, were not evolved under the pressure of discovering scientific truth, but only to enable us to be clever enough to survive and leave descendents." Darwin var selv skeptisk til sitt eget sinn og sine kognitive evner i lys av naturalismen og evolusjon. Naturalistene har likevel ofte klokketro på sine sanser og kognitive evner, men det forutsetter jo en troverdig resonneringsprosess som altså til slutt likevel må konkludere at resonnementene er upålitelige.

Richard Dawkins har argumentert at tro på Gud er en vrangforestilling. Han avviser all religiøs tro som resultater av et deffekt "mentalt virus". Men dersom evolusjon ikke kan garantere for sann tro, hvordan vet man at troen på evolusjon og naturalismen selv er sann kunnskap? Vi er jo kun laget for overlevelse og reproduksjon, ikke for sann kunnskap.
Gitt naturalisme tvinges våre tanker og konklusjoner på oss. Vi kan ikke konkludere annerledes enn slik vi er nødt til å konkludere, tvunget av fysikk og kjemi. Alt vi foretar oss og tenker er da determinert, dvs lovbundet til å bare kunne skje på ett bestemt vis. Rasjonalitet blir altså tilsvarende som når et tre vokser en gren e.l. Paradokset som følger av dette blir da å prøve å vise at ens tankemessige konklusjoner er gyldige, og ikke bare er påtvunget en. Man kan altså ikke rasjonelt akseptere både naturalisme og evolusjon uten Gud da det leder til konklusjonen at våre kognitive eller tros-produserende fakulteter er upålitelige.

En rekke biologer og filosofer kan forsikre oss om at vi - gitt naturalisme - ikke er mer enn våre gener og elektrokjemiske impulser i hjernen. Richard Dawkins proklamerer f.eks. at vi ikke er mer enn et produkt av våre gener og deres egoistiske oppførsel. Det er ingen plan, ingen hensikt, ingen ondskap eller godhet. Ikke mer enn blind, nådeløs likegyldighet. DNA hverken vet eller bryr seg. DNA bare er, og vi danser kun til dets musikk hevder han.

Tvinges vi på denne måten av fysikk og kjemi, da har vi heller ingen fri vilje. Slik går også kjærligheten i vasken - for ekte kjærlighet forutsetter at den er fritt valgt. Det man elsker ved sin kjære reduseres da til en slags fosfor-glød som siver ut av dennes gener, og som tvinger mine gener til å innbille meg at jeg elsker personen. Som CS Lewis påpeker; free will (though it makes evil possible) is also the only thing that makes possible any love or goodness or joy worth having. Folk tror gjerne at kjærlighet er den varme og litt utydelige følelsen man kjente inni seg i begynnelsen av partnerforholdet, og lurer på hvor den ble av, men det er litt av problemet. Kjærlighet er ikke kun en følelse, men først og fremst en handling. Kjærlighet er dedikasjonen/forpliktelsen til å støtte en annen persons velvære og vekst. Kjærlighet er et valg man tar hver eneste dag, og når begge partnere gjør dette kan det oppstå et ubrytelig bånd dem i mellom.

Tilsvarende gjelder også menneskeverdet. I en naturalistisk virkelighet er vi ikke mer enn "sekker med DNA pakket inn i hud", og må anklages for speciesism hvis vi f.eks. mener vi er mer verdt enn andre dyr. Likevel går en vitenskapsmann gjerne til et politisk møte hvor han klager over at vi behandler mennesker som dyr, men går så til et vitenskapelig møte hvor han beviser at vi er dyr. Den harde sannheten - gitt naturalisme - må dypest sett være at mennesker egentlig ikke har noen annen verdi enn en hvilken som helst kombinasjon av molekyler.

Moral-filosofen Peter Singer hevder at å drepe et nyfødt barn aldri blir ekvivalent med å drepe en person. Det "seksuelle rovdyret" og kannibalen Jeffrey Dahmer ressonerte; Dersom det hele skjer naturalistisk, hva er da behovet for en Gud? Kan jeg ikke definere mine egne regler? Hvem eier meg? Jeg eier meg selv! Nietzsche, som proklamerte at Gud er død, forstod også at det betydde ødeleggelsen av all mening og verdi i livet. Som Dostoyevsky sa; hvis det ikke er noen Gud, så er alt tillat.

Dersom mennesker ikke kan akseptere logikken i det naturalistiske verdensbildet foreslår Alex Rosenberg at man alltids kan ta stoff som Prozac, da det vil øke serotonin. Da vil man ikke føle seg så ille hvis man gjør det, og som en naturalist som mener at man ikke er annerledes enn sin hjerne, hvorfor ikke ta medisiner for å heve hjernetilstandene?

Kan man i det hele tatt straffes for noe dersom man ikke velger fritt? Man burde kanskje "omprogrammeres", men det er vanskelig å se hvordan man kan stå til ansvar for noe man ikke velger selv (Peter S. Williams forklarer kort her). Arthur Schopenhauer (blandt andre) kom frem til at naturalismen er emnet i filosofien som glemmer å hensynta seg selv. Humanister sier gjerne at "jeg må leve som om jeg var fri...", men hvorfor leve som noe man ikke står for? Hvorfor leve i en selvmotsigelse? Likevel skal man leve i absolutt frihet; "det eneste som er forbudt er at det er forbudt å forby"...
Som G.K. Chesterton sa så er det lettere å leve som om vi har fri vilje, hvis vi virkelig har grunner til å tro at vi har det. Likedan med fornuft.
For å unngå selvmotsigelser sier bl.a. Richard Dawkins at vi ikke er frie. Fysiske prosesser velger jo ikke fritt, tenker ikke fritt etc, de følger bare sine lover. Spørsmålet er hvordan Dawkins kan begrunne og stole på slike påtvungede tanker. Hvordan kommer man egentlig frem til dette i første omgang?

Man kan heller ikke begrunne og rettferdiggjøre vitenskapelig metode med den vitenskapelige metode uten å begå sirkelargumentasjon. Å påstå at alle sannheter må oppnås gjennom vitenskapelig metode er i seg selv ikke en vitenskapelig oppdagelse (selvmotsigende). Det er en filosofisk posisjon, og man kan heller ikke påstå at filosofi er ubrukelig uten å bruke filosofi.

Frihet kan man bare få dersom man er personlig og fri, dvs ikke er lovbundet. Bibelen forteller at "I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud". Det startet med det tenkende, frie, skapende. Det rasjonelle kommer altså fra det rasjonelle, ikke det irrasjonelle. Altså en top-down tankegang, i motsetning til en evolusjonistisk bottom-up, men det betyr ikke at evolusjonsteorien nødvendigvis er feilaktig.
Dersom dette ikke gir tilstrekkelig grunn for Guds eksistens, peker det i det minste mot en avkreftelse av å tro at naturen er alt som eksisterer. Naturalismen skyter altså seg selv i foten. Eller mer presist i hodet, og blir selvmotsigende. For man har på bunn ingen grunn for å tro at ens egne tanker representerer sann kunnskap, gitt naturalisme.


It would be possible to describe everything scientifically, but it would make no sense; it would be without meaning, as if you described a Beethoven symphony as a variation of wave pressure

The most incomprehensible thing about the world is that it is comprehensible.
   - Albert Einstein


It seems to me immensely unlikely that mind is a mere byproduct of matter. For if my mental processes are determined wholly by the motions of atoms in my brain I have no reason to suppose that my beliefs are true. They may be sound chemically, but that does not make them sound logically. And hence I have no reason for supposing my brain to be composed of atoms.
   - J. B. S. Haldane


...the great majority of naturalist philosophers have an unjustified belief that naturalism is true and an unjustified belief that theism (or supernaturalism) is false
   - Quentin Smith


At the basis of the whole modern view of the world lies the illusion that the so-called laws of nature are the explanations of natural phenomena.
   - Ludwig Wittgenstein



Se ellers:
Oops! Richard Dawkins CONFIRMS My Favorite Argument against Atheism - D. Wood
Free will Q&A - William Lane Craig