-
Det er bevist at Jesus har levd og er en historisk person. Hvis man ønsker å hevde at Jesus ikke har levd (som noen ateister gjør) bør man også hevde at kjente filosofer, forfattere, dommere, matematikere, og andre som levde rundt Jesu tid, ikke har levd. Det finnes enorme mengder historiske dokumenter som nevner Jesus. Sokrates f.eks. hadde til forskjell fra Jesus bare 1 "disippel", og han etterlot seg ingen bok.
Det nye testamentet består av uavhengige kilder som først ble samlet sammen i én bok (Bibelen) noen hundre år etter Jesu død. Det nye testamentet fungerer dermed som historiske kilder såvel som religiøse tekster. Utenom disse har vi også andre historiske kilder som forteller om Jesus. Både romere og jøder har regnet ham som en historisk person. I boken sin om historien til jødene fra slutten av det første århundret skriver Flavius om Josefus Jesus og hans bror, Jakob. Den romerske historieskriveren Tacitus (ca 55-120) skriver at Jesus ble avrettet under Pilatus, mens Suetonius (ca 70-130) nevner ham i sambånd med uro blant jøder. Årsaken til uroen var en debatt om at han var Kristus. Det var aldri noen debatt i eldre tider om hvorvidt Jesus var en historisk person. I den tidligste litteraturen til Jødiske rabbier ble Jesus fordømt som det utenfor-ekteskapelige barnet til Maria og som trollmann.
Nytestamentlige forskere er enige om at det nye testamentet er viktige historiske kilder til Jesu liv. Det nye testamentet forteller historien om Jesus med utgangspunkt i en overtyding om at han er Guds sønn og vår frelser. Evangeliene er skrevet ned fra rundt én til to generasjoner etter at Jesus levde. Det er som om Jesus skulle ha vært henrettet for omkring 50 år siden. Det levde fremdeles mennesker som kjente til det. Vi vet at han vokste opp i Galilea og ble henrettet i Jerusalem. At han døde ved korsfestelse, som var en vanlig henrettelse for slaver og laverestående mennesker. Mye av det han gjorde ble oppfattet som opprørsk fordi det ikke stemte med datidas tankesett. Jesus var en person som gikk i strid med datidas kultur, f.eks. når det gjaldt kvinneundertrykkelse. Han var en moralsk autoritet. Mange så på ham som en befrier. Jesus ble henrettet fordi han utga seg for å være messias og jødenes konge. Han proklamerte at i ham hadde Guds rike kommet nær, og som synlige demonstrasjoner på dette utførte han en mengde mirakler og eksorsismer. Selv etter å ha blitt torturert og hengt på korset for å pines til døde sa han "Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør" (Lukas, 23:34). Etter at han døde ble en stadig økende tilhengerskare overbevist om at han hadde stått opp igjen, og at han var Guds sønn og frelseren. "For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv." - Johannes, 3:16.
Det finnes enorme mengder historiske og arkeologiske beviser som bekrefter det som fortelles i det nye testamentet. Dette gir god grunn til å stole på at disse kildene er korrekte. Det hadde vært noe annet om vi visste at Jesus ikke hadde levd f.eks. Mange av hendelsene omkring Jesus var også profetert lenge før Jesus engang var født, og de viktigste hendelsene omkring ham er hans død og oppstandelse fra døden. Dersom dette virkelig hendte, så snakker vi om et mirakel, og således om bevis for at den Gud åpenbart av Jesus eksisterer.
Det finnes flere etablerte historiske fakta som anerkjennes av den store majoriteten av nytestamentlige historikere i dag. 3 av disse er:
1. På søndagen etter korsfestelsen ble Jesu grav funnet tom.
De jødiske lederne anklaget Jesus, og så på ham som en blasfemiker og trussel.
Det ville vært enkelt for dem å avvise en gjenoppstandelse ved å vise til at Jesus fortsatt var død og begravet i graven.
2. Etter sin død hadde ulike individer og grupper av mennesker opplevelser hvor Jesus viste seg for dem ved ulike anledninger.
Dette ble opplevd av hundrevis - ikke bare av troende, men også ikke-troende, skeptikere, til og med fiender. Paulus, som selv først forfulgte de som forkynte Jesu oppstandelse, omvendte seg fordi han selv opplevde å møte den gjenoppståtte Jesus. Deretter, i brevet til korinterne (brev 1, kap 15), leverer han en liste over alle som opplevde dette. Ved å regne opp et stort antall mennesker som fortsatt var i live, og som så at Jesus levde, sier han indirekte: "Hvis dere ikke tror meg, kan jeg opplyse at bevisene går levende iblandt oss. Gå å spør dem som så det." Ved enhver domstol ville så mange øyenvitner blitt regnet som svært sterke og ugjendrivelige bevis. Kollektive hallusinasjoner fungerer ikke som plausible forklaringer. Dessuten er graven tom, og de ser Jesus flere ganger over en ganske lang periode. Dette skjedde for hele grupper, samtidig, og som handler sammen med, faktisk spiser sammen med "hallusinasjonen". Disiplene var heller ikke mennesketyper som var disponert for å oppleve hallusinasjoner.
3. Disiplene trodde plutselig Jesus oppstod fra de døde på tross av å ha all predisposisjon til det motsatte.
Jøder hadde ingen tro på en døende, eller mye mindre, gjenoppstått Messias. Jødisk tro om livet etter døden talte aldri om noen som oppstod fra de døde før verden gikk under. På tross av dette begynte disiplene å tro så sterkt at Jesus oppstod fra de døde at de var villige til å dø for sannheten av den troen. Disiplene gikk fra å frykte for livene sine etter Jesu død, til å gi livene sine for troen på den oppstandne Jesus. Dette er ikke det samme som å dø for en hvilken som helst sak. Fordi det er vanskelig å ofre livet for noe hvis man vet at det ikke er sant. Dette må ikke forveksles med terrorist-martyrer som gir livet for Allah's sak. Islamistiske krigere tror gjerne på det de driver med, men Jesu disipler utøvde hverken tvang, vold eller terror. Isteden hjalp de menneskene rundt seg. Disiplene hadde heller ingen ledere som hjernevasket dem, slik tilfellet ofte er for de som blir islamistiske krigere. Tvertimot ble disiplene motarbeidet av de jødiske lederne, og etterhvert ble de også forfulgt.
Få uker etter at Jesus var korsfestet begynte den kristne menigheten i Jerusalem å vokse, og veksten ble eksplosjonsartet. Hovedbudskapet var at Jesus var Messias, herre over alt og alle. Disiplene fortalte ikke om en person fra en fjern fortid. De snakket om en av deres samtidige, en som mange av dem hadde sett og hørt.
Etterhvert spredte det seg utover hele romerriket. Pliny the Younger skrev f.eks. omkring år 112 at det hadde blitt så mange kristne i regionen Bitynia at det karakterisertes som en trussel.
År Antall kristne Prosent av populasjonen 40 1.000 0,0017 50 1.400 0,0023 100 7.530 0,0126 150 40.496 0,07 200 217.795 0,36 250 1.171.356 1,9 300 6.299.832 10,5 350 33.882.008 56,5 Estimert populasjon av religionssosiolog Rodney Stark (Romerriket: 60 millioner): referanse
I motsetning til det harde livet under de gamle gudene tilbød kristendommen bl.a. hjelp til de fattige og syke.
I en undersøkelse ("Experience of the Risen Jesus: The Foundational Historical Issue in the Early Proclamation of the Resurrection," Dialog 45 (2006): 288-97) fant historikeren Gary Habermas at av over 2000 skolerte publikasjoner omkring Jesu oppstandelse på Engelsk, Fransk og Tysk siden 1975, så aksepterte 75 % av de skolerte historisiteten til oppdagelsen av den tomme graven. Troen på disiplenes opplevelser av Jesu opptredener etter sin død er bortimot universell.
Forsøk på å bortforklare disse 3 faktaene - som f.eks. "Disiplene stjal liket" eller "Jesus var ikke virkelig død" - har blitt så godt som universelt avvist av dagens lærde. Det enkle faktum er at det bare ikke finnes noen plausibel naturlig forklaring av disse 3 faktaene, og derfor er kristne rikelig rettferdiggjort i troen på at den beste forklaringen av bevisene er at Jesus oppstod fra de døde, og var den han hevdet å være. Men det innebærer at den Gud åpenbart av Jesus eksisterer. Dermed har vi et godt induktivt argument for Guds eksistens basert på Jesu liv og oppstandelse.
Merk også at for å etablere sannsynligheten av en hendelse så må man også se på mer enn bare den iboende sannsynligheten av hendelsen. Man må også ta høyde for sannsynligheten for at bevisene er akkurat som de er dersom hendelsen ikke fant sted.
Hypotesen er ikke at Jesus naturlig gjenoppstod fra de døde, men at Gud reiste Jesus fra de døde. "Denne Jesus har Gud reist opp, det er vi alle vitner om." (Apostlenes gjerninger 2:32)
Kristne tror på mirakler. Dersom Gud eksisterer burde ikke det være noe problem. Det første (og største?) mirakelet var at Gud skapte hele universet. U2-vokalist Bono sier det slik; "I have no problem with miracles. I'm living around them. I am one". HC Andersen slik; "The whole world is a series of miracles, but we're so used to them that we call them everyday things". Undersøker man derimot saken med en filosofisk forutinntatthet om at mirakler er umulig, så spørs det om man ikke har begynt utifra en begging the question-tankefeil.
Et filosofisk resonnement kan altså gå noe sånn som dette:
1: Finnes sannhet? Hvis ja..
2: Finnes Gud? Hvis ja...
3: Er mirakler mulige? Hvis ja..
4: Er Ny-testamentet historisk troverdig?
En annen ting å merke seg er at man ikke kan avvise en tro automatisk bare ved å peke på hvor eller hvordan man mener troen oppstod. Eller avvise en konklusjon utifra hva som førte til at noen begynte å støtte den. Da begår man en tankefeil, eller feilslutning, kalt den genetiske feilslutning.
Eksempelvis vil det være som å avvise Erna Solbergs forsvar for Høyres program med at hun begynte å stemme Høyre bare fordi Unge Høyre hadde de beste festene. Selv om det hadde vært riktig, hadde det ikke sagt noe som helst om gyldigheten av partiprogrammet. Lignende; sett at grunnen til at jeg tror at jorden går rundt solen er fordi jeg er født i dagens vestlige samfunn istedenfor det gamle Hellas. Gjør det troen på at jorden går rundt solen usann? Eller hva med påstanden; "Den eneste grunnen til at man tror på demokrati er fordi man er vokst opp i et vestlig samfunn". En slik påstand har i seg selv ingen relevans. (se ellers her og her)
Det er altså sant at menneskers religiøse tro har stor sammenheng med hvor de er født, men det gjør ingenting i forhold til å ugyldiggjøre sannheten av noen slik tro. Sannhetsverdien til en påstand bør vi avgjøre ved å se på bevisene og argumentene som foreligger uavhengig av hvordan noen kom til å tro på påstanden. Man bør også holde et åpent sinn og la bevisene og argumentene tale for seg - fritt for fordommer og naturalistiske bias som har forhåndskonkludert før man en gang har vurdert saksforholdene.
Noen hevder at Jesus kun var en stor moralfilosof. Nesten hver større religion lærer at Jesus var en profet, eller en god lærer, eller en gudfryktig mann.
Jesus sier bl.a. at han er veien, sannheten og livet. At ingen kan komme til Faderen uten ved ham. At han og Faderen er ett.
Jesus gjorde krav på å avgjøre menneskets evige skjebne. Han stilte seg i Guds rolle (der hvor bare Gud kan stå) gjennom sine ord, handlinger og sin holdning (noe som også var årsaken til at han ble korsfestet). For ytterligere utbrodering av dette se gjerne Gavin Ortlund's lille gjennomgang her.
C.S. Lewis skriver følgende om dette:
Jeg prøver her å hindre noen i å si det virkelig tåpelige som folk så ofte sier om Ham (Jesus): "Jeg kan akseptere Jesus som en stor morallærer, men jeg kan ikke godkjenne hans påstand om å være Gud". Det er det eneste vi ikke må si. En mann som bare var et menneske og sa den slags ting som Jesus sa, ville ikke være noen stor morallærer. Enten ville han være sinnssyk - på lik linje med den som sier at han er et bløtkokt egg - eller han ville være helvetes djevel. Vi må gjøre vårt valg. Enten var, og er, denne mannen Guds Sønn, eller han var gal eller noe verre. Du kan slå ham i hodet med at han var en tåpe, du kan spytte på ham og drepe ham som en demon; eller du kan falle for hans føtter og kalle ham Herre og Gud. Men la oss ikke komme med noe tåkeleggende prat om at han var en stor menneskelig morallærer. Han har ikke gitt oss adgang til det.
Fra boken "Se det i øynene" (org. tittel Mere Christianity)
Noen hevder at Lewis ser bort ifra en siste mulighet; at Jesus bare var en legende. Men Lewis var professor ved Oxford og ekspert på antikkens mytologi. Han sa en gang "Som litteraturhistoriker er jeg fullstendig overbevist om at hva evangeliene enn måtte være, så er de ikke legender. Jeg har lest svært mange legender, og jeg kan slå fast at evangeliene er ikke av samme sjanger."
Ang. påstandene om at Jesus ikke engang eksisterte;
"I don't think there's any serious historian who doubts the existence of Jesus"
- Bart Ehrman (Nytestamentlig professor, agnostiker og kritiker)
Se flere sitater fra eksperter
HVORDAN KAN VI STOLE På EVANGELIENE?
- skrevet og popularisert av Yale og Princeton teolog Gregory Boyd på 90-tallet
Basert på dagens bevis:
97 % sannsynlig at Jesus gjenoppstod fra de døde
ifølge Oxford professor Richard Swinburne
Det er ikke helt uvanlig å treffe på lignende halmstrå som denne meme'n. En gjenganger er at det fantes en masse ulike historier om Jesus, og at den gjengen som tok over Romerriket på 300-tallet var tilfeldige seierherrer som dermed kunne skrive om den reelle historien ved brutalt å baktale og bekjempe all motstand, fra det de (selvsagt) totalt urettmessig kalte heretikere. Gjerne sammensauses helt ulike kategorier og tekster, kristne og "gnostiske". En annen gjenganger er at man ofte ikke forteller at biografien om Appollonius fra Tyana antakelig er modellert på Jesus fremfor motsatt, og uansett skrevet på 200-tallet, nesten 200 år etter hans liv.
Beginning with Walter Bauer in 1934, the denial of clear orthodoxy in early Christianity has shaped and largely defined modern New Testament criticism, recently given new life through the work of spokesmen like Bart Ehrman. Spreading from academia into mainstream media, the suggestion that diversity of doctrine in the early church led to many competing orthodoxies is indicative of today's postmodern relativism. Authors Köstenberger and Kruger engage Ehrman and others in this polemic against a dogged adherence to popular ideals of diversity.
Köstenberger and Kruger's accessible and careful scholarship not only counters the "Bauer Thesis" using its own terms, but also engages overlooked evidence from the New Testament. Their conclusions are drawn from analysis of the evidence of unity in the New Testament, the formation and closing of the canon, and the methodology and integrity of the recording and distribution of religious texts within the early church.
~ The Heresy of Orthodoxy: How Contemporary Culture's Fascination with Diversity Has Reshaped Our Understanding of Early Christianity
Eighty years ago, Walter Bauer promulgated a bold and provocative thesis about early Christianity. He argued that many forms of Christianity started the race, but one competitor pushed aside the others, until this powerful "orthodox" version won the day. The victors re-wrote history, marginalizing all other perspectives and silencing their voices, even though the alternatives possessed equal right to the title of normative Christianity. Bauer's influence still casts a long shadow on early Christian scholarship. Were heretical movements the original forms of Christianity? Did the heretics outnumber the orthodox? Did orthodox heresiologists accurately portray their opponents? And more fundamentally, how can one make any objective distinction between "heresy" and "orthodoxy"? Is such labeling merely the product of socially situated power? Did numerous, valid forms of Christianity exist without any validating norms of Christianity? This collection of essays, each written by a relevant authority, tackles such questions with scholarly acumen and careful attention to historical, cultural-geographical, and socio-rhetorical detail. Although recognizing the importance of Bauer's critical insights, innovative methodologies, and fruitful suggestions, the contributors expose numerous claims of the Bauer thesis (in both original and recent manifestations) that fall short of the historical evidence.
~ Orthodoxy and Heresy in Early Christian Contexts: Reconsidering the Bauer Thesis
Se ellers:
Gary Habermas: "Jesu oppstandelse er idag mer respektert enn noen gang før"
Ancient Evidence for Jesus from Non-Christian Sources
Jesus og historiene om Osiris og Horus
Er de nytestamentlige dokumentene historisk troverdige?
Hvordan vet vi at det nye testamentet er uforandret?
Feil i Bibelen? (Frank Turek)
Teolog og filosof W.L. Craig vedr Bibelens ufeilbarlighet (Biblical Errancy)
Bjørn Are Davidsen - "Fakta om fleip som ble fakta" (fra Da Vinci seminar 2006)
Hedensk juleblot og kristen jul
Falske påstander om den historiske Jesus i den populære pressen
Selvmotsigelser i evangeliene (Michael R. Licona)
Var Jesus intolerant?
Bibelen troverdig? Myter? (Michael Shermer og Ben Witherington)
"Minimal Facts" approach - Gary Habermas Se også her
Grundig gjennomgang av nytestamentets historisitet (med kilder)
Articles by Gary Habermas
Why is Christianity Right Among Other Religions?
The Resurrection of Jesus (Videoer av InspiringPhilosophy)
Historiske fakta vedr. Jesus fra Nazareth:
1. På søndagen etter korsfestelsen ble Jesu grav funnet tom2. Etter sin død hadde ulike individer og grupper av mennesker opplevelser hvor Jesus viste seg for dem ved ulike anledninger
3. Disiplene trodde plutselig at Jesus oppstod fra de døde på tross av å ha all predisposisjon til det motsatte
(NT Historiker Nicholas Thomas Wright)
(med bl.a. Craig, Copan, Habermas, Licona etc..)
(Teolog og førstelektor ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen, Stefan Gustavsson, utreder litt rundt C.S. Lewis' argument)
|
Troen på oppstandelsen kan i vår tid begrunnes, et overraskende resultat fra nyere historisk-kritisk forskning som ikke alle er klar over.
~ Ralph Henk Vaags (filosofiprofessor) |
I believe in Christianity as I believe that the sun has risen: not only because I see it, but because by it I see everything else
- C.S. Lewis
