Ontologiske argument presenteres i mange ulike versjoner opp gjennom filosofiens historie. Mange finner dem vanskelige å forstå og bli overbevist av, men de er likevel blandt filosofiens viktigste. Anselm regnes for å være opprinnelsen til argumentet og fokuserer på Guds storhet; Gud er det som noe større ikke kan tenkes.
Anselm argumenterer at hvis et slikt vesens attributter (eller kvaliteter) ikke inkluderer eksistens, kunne man forestille seg et enda større vesen; Ett med alle attributtene til det første, pluss eksistens. Så det virkelig største mulige vesen må nødvendigvis eksistere.

Anselms argument kan forenklet vises som følger:

1: Gud er et fullkomment (eller perfekt) vesen
2: Å være fullkommen innebærer å eksistere
3: Gud eksisterer

Anselms argument kan være vanskelig å bli overbevist av, men det er også veldig vanskelig å motbevise det. Filosofer som Scotus, Descartes, Spinoza og Leibniz er store historiske filosofer som har forsvart argumentet. Mange har foreslått alternativer til Anselms argument. I nyere tid har bl.a. filosofiprofessor Alvin Plantinga foreslått et alternativ som har fått bemerkelsen "det seirende" ontologiske argument. Plantingas alternativ inneholder det som kalles "mulige verdener". Det er kanskje lett å forveksle dette med andre ting, så la oss se nærmere på hva som menes:

Mulig verden: Med dette menes ikke en planet eller et univers, men heller en komplett beskrivelse av virkeligheten, eller hvordan den kan forestilles å være. Altså hvordan virkeligheten kunne vært. Det at "Gud eksisterer" vil kunne være sant i en komplett beskrivelse av en mulig verden, likesom det f.eks. er mulig at Ole Olsen er statsminister i Norge i en mulig verden.



Maksimalt stort vesen: Med dette menes hva vi definerer og forestiller oss Gud å være. Altså det største tenkelige vesen. Dette inkluderer f.eks. allvitenhet, allmektighet, en maksimalt god moral, ha skapt alt det skapte etc. Alle storhetsgivende kvaliteter (det som er bedre å ha enn ikke å ha) maksimaliseres altså til hva som er maksimalt mulig. Kun et slikt vesen vil med rette kunne kalles å være verdig tilbedelse, og et vesen som er verdig tilbedelse er bedre enn et som ikke er det. Hvis et vesen ikke er verdig tilbedelse, uansett hvor mektig det er, evig, allestedsnærværende, så er det ikke Gud hvis det ikke er verdig tilbedelse.

Nå - et maksimalt stort vesen vil også eksistere i alle mulige verdener. For et vesen som mangler noen av disse kvalitetene vil ikke være maksimalt stor, for vi kan da tenke oss et vesen som er større. Så å være maksimalt stor innebærer å eksistere i alle mulige verdener. Hva dette impliserer er at hvis Guds eksistens bare er mulig, så følger det at Gud eksisterer. Så hele spørsmålet koker dermed ned til om Guds eksistens bare er mulig.

Argumentet kan vises som følger:
1. Det er mulig at et maksimalt stort vesen (Gud) eksisterer.

2. Dersom det er mulig at et maksimalt stort vesen eksisterer, så eksisterer et maksimalt stort vesen i en mulig verden.

3. Dersom et maksimalt stort vesen eksisterer i en mulig verden, så eksisterer det i alle mulige verdener.

4. Dersom et maksimalt stort vesen eksisterer i alle mulige verdener, så eksisterer det også i den virkelige verden.

5. Dersom et maksimalt stort vesen eksisterer i den virkelige verden, så eksisterer et maksimalt stort vesen.

Det som er oppsiktsvekkende er altså at dersom man mener at det finnes en mulig verden hvor et maksimalt stort vesen eksisterer, så viser argumentet at man forplikter seg til at det faktisk eksisterer et slikt vesen. En annen ting å merke seg er at steg 2 til 5 er så godt som udiskutabel logikk blandt filosofer. Så gitt at argumentet er gyldig ihht logikkens regler, så må ateisten altså forkaste premiss 1 her, og med det fastholde at det ikke finnes noen mulig verden hvor dette er tilfelle (dvs fastholde at Guds eksistens er umulig). Hvis Gud defineres som det maksimalt største vesen, så er altså Hans eksistens enten nødvendig eller umulig. Men å si at det er umulig at Gud eksisterer er å si noe man ikke kan vite. Dette fordi man da måtte vite den fulle sannheten omkring hele virkeligheten for å kunne si noe slikt. I tillegg har vi jo flere andre argumenter som gir oss gode grunner for Guds eksistens. Så problemet er altså at Guds eksistens ikke synes umulig på noen som helst måte, og derfor synes det også rasjonelt og rimelig å akseptere argumentets konklusjon.

Så hvorfor er ikke dette et overbevisende argument? Kanskje det er fordi det bare er noe som føles galt med det? At det føles noe høytflyvende? Fordi det er et rent logisk argument? Kanskje det er fordi argumentet gjerne krever litt mer refleksjon og repetisjon før man helt forstår det? For en bedre forståelse av dette argumentet anbefales videoene til høyre.

Argumentets opphavsmann, professor Alvin Plantinga forklarer argumentet:
   - Del 1
   - Del 2

Ellers anbefales Gavin Ortlund's gjennomgang av det ontologiske argumentet. Han fokuserer først og fremst på Anselm, men er også innom Plantinga og andre. Du finner det her.


Se ellers:
Does the ontological argument beg the question?
The concept of God
Defining God
Questions on Greatest Being Theology, Certainty, and the Moral Argument
God and Infinity
How Does God Foreknow Free Choices?
God and Abstract Objects
How Does Dr. Craig Define God?
Isn't the concept of a "maximally great being" subjective?
Can God have attributes that contradict each other?

One of the shop-worn objections to the ontological argument is that the assertion “God does not exist” is not a contradiction and therefore God’s existence is not logically necessary, as the ontological argument implies. That objection has now been overtaken by the understanding that the modality involved in possible worlds semantics is not strict, but broad (often called metaphysical), logical possibility and necessity.

The argument doesn’t assume that existence is a property or perfection as Kant claimed, but rather that necessary existence is a perfection or great-making property. To be necessarily existent is greater than to exist contingently. To me, that seems quite evident. Something that is contingent just happens to exist and doesn’t have to exist... whereas something that exists necessarily can be a self-existent being - a being that doesn’t depend upon anything else for its existence. So I would say that necessity is clearly a great-making property that a maximally great being would have to have.

Hvem er Alvin Plantinga? En debatt mellom filosofene William Lane (Bill) Craig og Quentin Smith fra 1996 tegner et bilde av hvilken høy stjerne han har oppnådd. Teisten Bill Craig åpnet debatten med følgende replikk: "During the last quarter century, a remarkable revolution has occurred in American philosophy. This change was so noteworthy that even the popular media observed it. In an article entitled "Modernizing the Case for God," published on April 7 of 1980, Time magazine commented,     In a quiet revolution in thought and argument that hardly anybody could have     foreseen only two decades ago, God is making a comeback.     Most intriguingly, this is happening, not among theologians or ordinary     believers, but in the crisp intellectual circles of academic philosophers,     where the consensus had long banished the Almighty from fruitful discourse. The article quotes Roderick Chisholm to the effect that the reason that atheism was so influential a generation ago is because the brightest philosophers were atheists. But today, Chisholm says, many of the brightest philosophers are theists, and they're using a tough-minded intellectualism in defense of that theism. Premiere among this new crop of philosophers stands Alvin Plantinga of the University of Notre Dame, a sort of latter-day Anselm, whom the late J. L. Mackie, perhaps one of the most prominent atheists of our day, has facetiously canonized as "St. Alvin." Ateisten Quentin Smith responderte som følger: "I think that I can agree with Bill that many of the brightest philosophers today are theists..." Alvin Plantinga ble i 2017 tildelt Templeton-prisen for å ha satt Gud tilbake på agendaen innen akademisk filosofi: Se også: ● Alvin Plantinga and the Revival of Religious Philosophy ● PlantingaVideos.com